Allerede tidlig på 1990-tallet ble ideen om en norsk forening for samlere av kulepenner født. Rune Staxrud fra Ski var medlem i en pennesamlerforening i utlandet. Han syntes det var hyggelig og fordelaktig å finne "likesinnede" med en så spesiell hobby. Likevel var det en del som fungerte dårlig i den foreningen, ting som han ville ha gjort annerledes. Han hadde kontakt med en god del andre pennesamlere i Norge også, og så klare fordeler ved en lignende forening her hjemme. Men vi burde klare å gjøre det bedre enn de gjorde i utlandet !

Det måtte være en seriøs forening med et ordentlig styre, der minst 4 personer måtte inngå. Disse 4 måtte være på plass før noen forening kunne være aktuell. Så det var om å gjøre å finne noen som kunne tenke seg å stille opp i styret. Flere ble spurt, men responsen var laber. Alle ville bli medlemmer, men ingen hadde anledning til noe mer. Finn Johansen fra Kirkenær var nokså positiv, og kunne eventuelt stille opp. Men med bare 2 personer i styret så ble dette uansett ikke aktuelt.    

Noen år senere begynte så en ivrig Stril fra Vestlandet å samle på penner. Trond Edvardsen ble sterkt rammet av denne samlerbasillen som alle i vår forening lider av. Det gikk ikke lang tid før han fant ut at det kunne være fordelaktig med en forening. Den 31.10.1997 inviterte han en liten gruppe med pennesamlere fra Bergens-området til et oppstartsmøte hjemme hos seg selv. Noen reell oppstart av foreningen ble det ikke her, men det var definitivt noe på gang. Før det ble noe mer ut av dette dukket Trond opp med stort bilde i Dagbladet. Dermed fikk han kontakt med Finn, som selv også var mye profilert i media. Da Finn hørte om foreningsplanene i vest så husket han Rune og hans prosjekt. Han formidlet kontakt mellom Trond og Rune, og da begynte ballen å rulle... 

Med Runes ideer og erfaringer fra andre foreninger sammen med Tronds store iver og pågangsmot så kunne dette endelig realiseres. Trond hadde det i kjeften og var den ideelle lederen. Rune ønsket seg ansvaret for medlemsbladet med det klare mål å være bedre enn utlendingenes "medlemsblekker". Finn var også selvskreven i styret, og han stilte velvillig opp som kasserer. Som fjerdemann i styret hadde Trond en annen vestlending som kunne stille: Helge Helland ble vårt første styremedlem. Dermed var styret på plass og Reklamepennens Venner ble startet!

             Trond                            Rune                          Finn                             Helge

Det var litt uenighet om navnet. Men så viste det seg at Trond allerede hadde fått laget et stempel med "Reklamepennens Venner", så da ble det valgt. Da sparte man iallfall utgiftene på stempel.  I ettertid viser det seg at stempelet ikke ble brukt likevel, men det er en annen historie...

De 4 i styret satte opp lister over alle sine byttekontakter og slo dem sammen til en liste. I mars 1998 fikk alle på denne listen tilsendt et lite informasjonsskriv om foreningen sammen med en giro. Forventningene i styret var ganske nøkterne. Rune trodde på 20-30 medlemmer. Trond var mer optimistisk og trodde på hele 50 medlemmer. Det viste seg at vi allerede første året fikk hele 69 medlemmer. Andre året passerte vi medlemsnummer 129 mens vi var oppe i medlemsnummer 163 i år 2000. I dag er det mer enn 370 personer som er- eller har vært medlemmer i vår forening! Hvem kunne vel trodd noe slikt?

Allerede før første utgave av medlemsbladet "Pennevennen" hadde Rune klart å skaffe foreningen hele 300 sponsede penner med spesialtrykk for foreningen fra Biro Bic i New Zealand! Siden foreningen ikke hadde noen penger så var disse pennene nesten uvurderlige i oppstartsfasen. Når alle kunne få 3 artige penner i knallfarger i velkomstpremie så ble de fornøyde, og kanskje fortalte de om foreningen også til andre? Alle fikk 3 penner hver (1 i hver farge). Da hadde man jo penner til de 100 første medlemmene, dvs. i flere år fremover, trodde man...

Rune fikk "frie tøyler" når det gjaldt medlemsbladet "Pennevennen". Første utgaven kom ut i april 1998. Han hadde begrenset tilgang til utstyr, og utskriftskvaliteten var ikke særlig god. Uten scanner og med dårlig kopimaskin var det nesten håpløst å gjengi bilder. Likevel var tilbakemeldingene på Pennevennen overveldende! Etterhvert kom både scanner og laserskriver på plass, og da gikk det bedre.

Hvert år helt siden oppstarten har foreningen arrangert et årsmøte/byttemøte en gang i året. Første året møtte nesten halvparten av medlemmene på møtet, så oppslutningen var formidabel!

Dette var litt om foreningens første år. Foreningen står i dag sterkere enn noen gang. Mange har behov for en hobby i hverdagen, og hva er vel bedre enn en rimelig og morsom hobby som passer for samlere av begge kjønn og i alle aldre?

Så historen fortsetter...


Vil du være med oss videre ?   Kontakt oss:  Reklamepennens Venner